Vi vet at verden er urettferdig, vi får det inn via media – vi hører om fattigdom, borgerkrig, naturkatastrofer, kriminalitet og politiske regimer som undertrykker urbefolkningen. Men hva betyr det egentlig – den tredje verden…?Dette er mitt første møte med Guatemala, vi ankommer hovedstaden Guatemala City om kvelden 11.november, når vi kommer ut av flyplassen står velkomstkomiteen der – Hanne, Carlos, Gustavo og Daniel. Bienvenidos a Guatemala!
Vi reiser fra Guatemala City via Antigua til Aguacatan – Moss vennskapsby, underveis opplever vi fantastisk natur, sjarmerende bygninger og maya folk i fargerike drakter. Etter 6 timers reise hvor siste del er på en hompete grusvei med bratte skråninger ankommer vi fjellandsbyen Aguacatan (1650 m.o.h.), på størrelse med Moss i antall innbyggere. Vi skal bo hos Rosalinda i Agua Blanca og blir fraktet dit av en firehjulstrekker, det trengs for å komme fram her i fjellskråningen, vi finner huset og blir møtt med en fantastisk gjestfrihet fra Rosalinda med familie ved ankomst.
Det er stor forskjell på Norge som er blant verden rikeste land og Guatemala som er blant verdens fattigste – de lever et enklere liv på godt og vondt, og mange sliter med å få endene til å møtes. En av dem er en familie hvor datteren har sluttet på skolen fordi de ikke har råd til å la henne gå der. Det gjør sterkt inntrykk, jeg som kommer fra et land hvor alle har rett til 12 års gratis utdanning. Hun blir vårt andre fadderbarn, og gleder seg veldig til å begynne på skolen igjen i januar.
Vi er der i november, regntiden er slutt – dagene er varme men nettene i fjellandsbyen er kalde og det er ikke rart at jeg fryser til tross for stilongs. Husene er uten isolasjon og innlagt varme, kanskje er taket av bølgeblikk…Men om husene er kalde utstråler menneskene en utrolig varme, sjeldent har man følt seg så velkommen, de inviterer oss på middag og tryller frem de mest fantast
iske retter av gode råvarer.
Dusjen har kun kaldt vann og varmtvannet må varmes på bålet. Vi har utedo. Men dette er en del av sjarmen, det er deilig med en dusj etter et lang dag.
De er dyktige kulturaktører, besøket på museet viser en fantastisk historie og mange fargerike folkedrakter, på kunstskolen og gelleriene er det flotte (gjerne fargesterke) malerier og keramikk. Musikkopplevelser har vi også, både sang og marimba som er typisk for Guatemala.
Miljøprosjektet fører oss til en økologisk bondegård som dyrker tomater og paprika i drivhus, og vi får praktisk opplæring i kompostering. I felleskap lager vi tre ulike komposter, kunnskap som jeg tar jeg med meg i bagasjen. Teoridelen hol
der også et imponerende høyt nivå, og jeg kunne se mange likhetstrekk med vårt syn på miljø samtidig som jeg lærte meg hva vi kan gjøre uten de teknologiske mulighetene vi har, rett og slett ”back to basic”. Jeg deltok på gruppearbeid som likeverdig deltager noe som gjorde at jeg fikk en helt annen dialog med de øvrige kursdeltagerne og et større læringsutbytte.
Jeg vil savne denne fjellandsbyen og maya folket som har gjort livet mitt rikere og reiser hjem med nye erfaringer, ny kunnskap og nye venner.
iske retter av gode råvarer.Dusjen har kun kaldt vann og varmtvannet må varmes på bålet. Vi har utedo. Men dette er en del av sjarmen, det er deilig med en dusj etter et lang dag.
De er dyktige kulturaktører, besøket på museet viser en fantastisk historie og mange fargerike folkedrakter, på kunstskolen og gelleriene er det flotte (gjerne fargesterke) malerier og keramikk. Musikkopplevelser har vi også, både sang og marimba som er typisk for Guatemala.
Miljøprosjektet fører oss til en økologisk bondegård som dyrker tomater og paprika i drivhus, og vi får praktisk opplæring i kompostering. I felleskap lager vi tre ulike komposter, kunnskap som jeg tar jeg med meg i bagasjen. Teoridelen hol
der også et imponerende høyt nivå, og jeg kunne se mange likhetstrekk med vårt syn på miljø samtidig som jeg lærte meg hva vi kan gjøre uten de teknologiske mulighetene vi har, rett og slett ”back to basic”. Jeg deltok på gruppearbeid som likeverdig deltager noe som gjorde at jeg fikk en helt annen dialog med de øvrige kursdeltagerne og et større læringsutbytte.Jeg vil savne denne fjellandsbyen og maya folket som har gjort livet mitt rikere og reiser hjem med nye erfaringer, ny kunnskap og nye venner.
Aguacatán adiós!
